Av og til må vi akseptere de avgjørelsene som er tatt, og komme oss videre

Foto: Torbjørn Olsen

Av Mizanur Rahaman, gruppeleder (SV), Lillehammer

Det er ingen tvil om at regionreformen var både kostbar og unødvendig. Reformen ble gjennomført uten mål og mening, og uten de riktige demokratiske prosessene. I samme slengen ble også Vegvesenet ofret for å blidgjøre noen fylkespolitikere som skrek etter flere oppgaver. Som politiker, tillitsvalgt og berørt ansatt satt jeg ved flere sider av bordet, og har ingen gode historier å fortelle fra prosessen.

Regjeringen valgte med tvang å slå sammen fylkene, fylkespolitikerne våre flyttet arbeidsplasser i alle mulige retninger og vegvesenet ble revet i mange biter. Verst gikk det utover de mange ansatte som måtte stå i en omfattende og krevende omorganisering. Jeg unner ingen av dem å gå gjennom samme prosess på nytt.

Nå har fylkestinget vedtatt en rådgivende folkeavstemning om framtiden til Innlandet. Prislappen for reverseringen blir trolig rundt 90 millioner. Det er mye penger for en fylkeskommune som må kutte i busstilbudet for å klare seg økonomisk. Jeg tror neppe en reversering er den rette medisinen for å bedre tjenestene fylkeskommunen skal gi sine innbyggere.

I et representativt demokrati skal det i utgangspunktet ikke være nødvendig med folkeavstemning. Vi har da folkevalgte til å ta disse beslutningene. Men de samme folkevalgte har også rett til å vedta en folkeavstemning, og denne avgjørelsen skal vi respektere.

Oppgaven videre blir å sikre at folkeavstemningen blir gjort på en god og inkluderende måte, som sikrer høy deltakelse blant innbyggerne. Jeg frykter likevel lav deltakelse blant den yngre generasjonen. Vi risikerer i så fall å få et resultat som ikke gjenspeiler folkemeningen der ute. Det er de yngste som må leve lengst med konsekvensen av denne folkeavstemningen, og vi er avhengige av å få deres meninger i saken.

Selv kommer jeg til å møte opp og avgi min stemme for å beholde Innlandet. Jeg er ikke fornøyd med tvangssammenslåingen som ble gjennomført. Men av og til må vi akseptere de avgjørelsene som er tatt, og komme oss videre. Det er over 4 år siden regionreformen ble vedtatt. Nå er tiden inne for å se framover og utvikle det fellesskapet Innlandet har blitt. En reversering løser ingen problemer.

Jeg skal ikke legge meg opp i Arbeiderpartiets interne prosesser. Men vil likevel oppfordre de til å akseptere at folkevalgte har en individuell rett til å stemme etter sin egen overbevisning. Noe av sjarmen med demokratiet er at vi ikke trenger å være enige i alt, heller ikke innad i partiene. Da bør ikke en representant ekskluderes fra partifellesskapet for å ha stemt etter sin egen overbevisning. En eksklusjon av Erik Winther vil ikke løse noen problemer, men vil definitivt bidra til å skape mer politikerforakt. Og det klarer vi oss fint uten.

Det finnes ulike meninger om denne saken i alle partier, også i mitt eget parti. Men jeg frykter ingen eksklusjon, det bør heller ikke Winther gjøre. Nå starter jobben med å lage en inkluderende prosess for folkeavstemningen, og den kan ikke starte med en eksklusjon.

%d bloggere liker dette: