Det skal stemmes over om det er fornuftig å bruke 100 millioner for å komme tilbake til fortiden

Foto: Jenny Marie Sveen

Av Erik Kristiansen, kommunestyrerepresentant for Stange Arbeiderparti

I ei herlig smørje av en allianse mellom Sp, SV, R, PP, MDG og Frp vedtok flertallet, med 29 mot 28 stemmer, at «Fylkeskommunen skal gjennomføre en rådgivende folkeavstemning om en eventuell oppløsning av Innlandet fylkeskommune før endelig vedtak i februar 2022. Fylkestinget ber regjeringen ta initiativ til utredning av fylkeskommunen som forvaltningsnivå».

Rødt, ikke overraskende, kaller dette en seier for demokratiet, mens Frp har klokketro på at Innlandets innbyggere vil avvise en kostbar opprettelse av to nye fylker, dvs Hedmark og Oppland.

Men de føyer til at «de er opptatt av å lytte til folks meninger».

Frp er altså mot en oppløsning av det nye fylket, men syns det er greit å bruke noen millioner til prosjekt folkeavstemning som kan få som resultat at 4.000 ansatte skal ut på flyttefot igjen.

For øvrig er Frp prinsipielt mot fylkeskommunen som forvaltningsnivå, noe som antakeligvis er årsaken til siste setning i dette vedtaket. Dette lukter det politisk spill av.

Det er brukt store ressurser på sammenslåingen, mange ansatte har flyttet på seg og fått nye jobber. Det er etablert en vegadministrasjon for Statens Vegvesen med 150-170 ansatte, og mange andre kostbare grep har blitt gjort.

Nå skal folkets røst høres i en sak som Fylkestinget skal og må avgjøre. Og det skal etter hvert stemmes over om det er fornuftig å bruke 100 millioner for å komme tilbake til fortiden. At man kaller dette for demokrati, er sikkert innafor begrepets betydning, men særlig fornuftig er ikke dette.

Hvor mye sammenslåingen har kostet, vet jeg ikke, men i Viken brukte man 336 millioner på en liknende prosess. Kanskje har vi allerede svidd av 100 millioner eller mer på dette prosjektet?

Folkeavstemninger i Norge er ikke noen juridisk institusjon ettersom de ikke er beskrevet i grunnloven.

Dette innebærer at ingen form for avgjørelse eller lovendring krever at en slik folkeavstemning blir gjennomført. En folkeavstemning med tema for eller mot skilsmisse, vil neppe bevege noen fylkespolitiker til å endre standpunkt.

Dette er en type «lytting til folket» som jeg anser som totalt unødvendig.

Det er ikke uvanlig at slike avstemninger blir betraktet som ikke stort mer enn en åpen invitasjon til «hylekor».

Det kan ikke være slik at denne type vurderinger overlates til enhver samfunnsborgers ansvar.

Flertallet i fylkestinget har, frivillig eller ufrivillig, satt våre folkevalgte i en vanskelig situasjon.

Hvis det var poenget, så var dette et vellykket stunt.

%d bloggere liker dette: