Hva er Senterpartiets store visjon for «Nye Oppland»?

Foto: Marianne Gunnerud, Innlandet Høyre

Av Hanne Alstrup Velure, Lesja, Innlandet Høyre, medlem av fylkesutvalget for Innlandet

Fylkestinget har med knappest margin vedtatt å avholde folkeavstemning over spørsmålet om Innlandet skal fortsette som fylke eller om vi skal deles i Hedmark og Oppland. I regjeringens veileder for rådgivende folkeavstemning understrekes det at «velgerne må informeres om konsekvensen av ulike resultater av folkeavstemningen». Det er sannsynligvis største utfordringen å få til akkurat det!

Som relativt samfunnsengasjert menneske, visste jeg for bare 14 år siden ikke forskjell på fylkesmann og fylkesordfører. Forvaltningssystemet er for de fleste som ikke er spesielt politisk interesserte, noe fjernt og innfløkt. Spør man folk på gata er det bare én av fire som vet hva fylkeskommunen gjør. Da kan det være lurt å se til hva de som virkelig har brukt tid på å sondere landskapet sier.

Under skiftende regjeringer fra starten av 1990-tallet har det – uavhengig av partier i regjering – pågått omtrent kontinuerlig utredning av forvaltningsstrukturer der antall forvaltningsnivåer, størrelse på forvaltningsregioner og oppgavefordeling har vært under lupen. Det er gjennomgående at de ulike regjeringsoppnevnte utvalgene tilrår færre og større regioner og innlandet er i flere sammenhenger omtalt spesifikt som en region som vil trekke veksler på sammenslåing.

Oppgavefordelingsutvalget leverte juli 2000 sin NOU til Stoltenberg-regjeringen. Man tilrådet å redusere eksisterende 19 fylker til 10-15 av to hovedgrunner. Den ene at «de eksisterende fylker dekker til dels områder som ikke er funksjonelle for en satsing på den regionale utviklingsrollen». Den andre at «effektivitetshensyn når det gjelder tjenesteproduksjon og administrasjon, tilsier at mange fylker i dag er for små. Det vil kunne hentes ut effektivitetsgevinster ved å redusere antall enheter».

Innlandet fylke har eksistert siden 1.januar 2020, altså knappe to år, men har på kort tid utviklet seg til en region som næringslivet – så vel arbeidsgiversiden som fagbevegelsen – omfavner. Både politikere og særlig administrasjon, har vært gjennom krevende omstillingsprosesser. Det samme har statsforvalterembetet og Statens Vegvesen. Vi begynner å lande og bør fremover bruke ressursene på de fylkeskommunale tjenester og ikke minst på den regionale utviklerrollen – det trengs!

Skilsmisse er ressurskrevende – både på kort og lang sikt. Det vil bety enda en omstillingsprosess som flytter fokus og ressurser fra det vi virkelig trenger, å jobbe med grønn omstilling og de demografiske utfordringer. Det er en grunn for at de unisone tilbakemeldinger fra næringslivsorganisasjonene er at en oppsplitting av Innlandet er fullstendig feil bruk av fellesskapets midler og menneskelige ressurser.

Et spørsmål som totalt forbigås: Hva er Senterpartiets store visjon for «Nye Oppland»? For husk, vi får ikke tilbake de gamle fylkene. Særlig Oppland vil være tappet for ressurser. Både Lunner og Jevnaker er forsvunnet ut av fylket og det er høyst sannsynlig at flere kommuner i randsonene ved en oppsplitting vil stille seg spørsmålet om man ønsker seg inni et mere slagkraftig fylke enn Oppland.

Innlandsutvalget som ble nedsatt av Stoltenberg-regjeringen i 2013 skulle utrede hvordan innlandsregionen kan utvikle næringslivet, slik at verdiskapingen og sysselsettingen kan bli enda sterkere i landsdelen. Tilrådingen i utvalgets rapport som ble levert i 2016 er utvetydig når det gjelder Innlandet og avslutter med ordene: «Vi vinner sammen»!

%d bloggere liker dette: