Innlandet – var alt så mye bedre før?

Av Knut Grøsland, publisert i Hamar Arbeiderblad 10.desember 2021

Jeg vil presisere at jeg i mitt innlegg ikke tar stilling til et eller to fylker i innlandet.

Et innlegg i HA Debatt 3.12.2021 fikk meg til å sperre opp øynene:

SP´s Odd-Amund Lundberg: «I utgangspunktet ønsket jeg ikke en sammenslåing av Hedmark og Oppland, men nå som den nye organisasjonen endelig begynner å feste ser jeg ingen grunn til å dele opp igjen. …. man er avhengig av at en organisasjon får «satt» seg.»

Kommer dette virkelig fra en fremtredende representant i SP og hva han oppriktig mener nå?? Hva sier resten av partiet i kommunen / fylkesnivået og på nasjonalt plan?

Lov å endre mening

Det er alltid lov til å endre sin mening selv for en politiker når man får større kunnskap om en sak og i ettertid ser effekten av en endring.

Lundberg sin holdning er fornuftig fordi man ikke skal endre noe før man vet hva man endret fra og hvilke erfaringer er gjort med det nye.

Fylkestinget i Innlandet bestemte 8.12. at det skal gjennomføres en rådgivende folkeavstemming av deling av fylket før et endelig vedtak i februar 2022! «Rådgivende» betyr at vi – folket – skal få si vår mening om denne store sak. I et demokrati som Norge, er det «folkeviljen som rår».

Gjennom valgene gir vi fullmakt til enkelte mennesker om å ta beslutninger for oss basert på partienes program og historie. Jeg forutsetter da at disse «folkets representanter» har mulighet og vilje til å sette seg inn i sakene som er opp til diskusjon og avstemming.

Representanter for partiet «Rødt» har et innlegg i HA Debatt 7.12. med overskrift «Folkeavstemming en del av demokratiet».

De skriver bl.a. «Her er det et konkret spørsmål som innbyggerne må ta stilling til og det er en viktig del av demokratiet å legge til rette for dette. …   vi må tørre å spørre velgerne om hva de mener». Rødt har tydeligvis høye tanker om kompetansen til oss «vanlige folk» når det gjelder fylkeskommunens jobb.

Ved en folkeavstemming om oppløsning av Innlandet til tidligere fylkene Oppland og Hedmark, skal jeg gi min stemme til hva jeg mener er riktig valg.

Men – og her er et stor MEN – skal jeg bruk stemmeseddel «Ja» eller «Nei»? Så kjære alle dere som har klar oppfatning av at skille er beste valg: jeg (og sikkert ikke bare jeg!) trenger informasjon – mye faktisk informasjon! Jeg antar med stor grad av sikkerhet at oppløsnings-folkene mener stem «Ja til oppløsning» og at den andre fløyen sier: stem «Nei».

Jeg vil ikke gi min stemme etter «magefølelsen» men etter hva jeg mener er det faktisk riktige valget!

Dersom folkeavstemninger skal ha noe mening, kreves det at vi «vanlige folk» kjenner godt til det vi skal ta stilling til, og ikke «magefølelsen» eller hva som gagner bare meg best.

Jeg innrømmer at mitt kjennskap til fylkenes oppgaver før og etter sammenslåingen, er mangelfulle.

Hva er erfaringen?

Jeg regner med at det alltid har vært noe samarbeid mellom de to tidligere fylkene. Relevante spørsmål: På hvilke områder samarbeidet de to fylkene?

Faktisk og praktisk erfaring fra samarbeidet? Hvilke andre områder ønsket man i fremtid samarbeid over fylkesgrensene og hvorfor?

Man søker samarbeid for å kunne utnytte hverandres kompetanse, få større fagkompetanse, forhåpentlig bedre totaløkonomi for begge partert, og forhåpentlig til det bedre for befolkningen.

Ofte brukes argumentet om «fysisk nærhet» til offentlige kontorer er viktig, hvor ofte er vi på et av disse kontorene? Skjer ikke eventuelle henvendelser til dem pr. telefon / internett?

De som nå stemte for oppløsningen må gi oss faktiske erfaringer som viser at Innlandet er en dårlig løsning i forhold til å ha de to fylkene.

Jeg forventer at SP, Rødt og andre gjennomfører en evaluering av Innlandet og sammenligner den med tidligere Oppland og Hedmark for å dokumentere at «alt var så mye bedre før».

Ved å gjennomføre folkeavstemming i en så stor sak som dette, stilles det nesten umenneskelige krav til oss «vanlige folk» som må sette oss godt inn arbeidet på fylkesnivået.

Reversering

HA har en interessant artikkel 5.12.2021 fra NTB med overskrift «Varsler rask reversering».

Justisminister Enger Mehl vil ha en rask reversering av domstolene etter reformen som trådte i kraft 1. mai i år. En rekke fagmiljøer har «… uttalt seg negativ om en reversering, men andre har påpekt at det ikke er usannsynlig at rettssteder blir nedlagt i fremtiden».

Mehl vil lytte til bredden av innspill fra dem som blir berørt av reverseringen «… når hun skal finne ut hvordan reverseringen skal foregå».

Hun har tydeligvis bestemt seg og vil ikke vente med denne prosessen før den «har satt seg skikkelig».

Hun åpner imidlertid for at man lokalt kan fortsette med dagens struktur dersom «…det er en god løsning». Det står videre i denne NTB meldingen at det er «….få av relevant betydning som er enig med regjeringen».

Prestisjesak for regjeringen og for SP fordi artikkelen viser at beslutningen om oppløsning av domstolsreformen, allerede er tatt.

SP har tidligere vært veldig uenig i at reformer er gjennomført mot folket vilje (kommuner, fylker). Når reformene er gjennomført, skal disse reverseres før man har fått erfaring med endringen!

Enger Mehl er usikker på om det blir en høringsrunde i denne forbindelsen – hva mener hun med «å lytte til innspill» men ikke ha «høringsrunde»?

Det betyr at dette skal departementet hennes og til slutt regjeringen bestemme uten påvirkning av andre instanser.  Jeg tolker dette slik at SP og andre Nei-folk ikke tar sjenanse på å innse at reformer de er imot, var fornuftige å gjennomføre! Dette smaker veldig av «Jeg vet best»!

Kom ikke med forslag om folkeavstemning i denne saken også – her er jeg «helt på jordet» og vil sikkert ha store problem med å kunne sette meg inn i fakta om domstolene og hvorledes disse best skal organiseres.

%d bloggere liker dette: