La Innlandet leve


Av Halvor Dølmo, nestleder i Nord-Østerdal Unge Venstre

Onsdag kveld så stemte fylkestinget for å avholde en folkeavstemning om oppløsning av Innlandet. Beslutningen ble tatt på grunn av en avhopper i Arbeiderpartiet og et Senterparti som henger igjen i fortida. Nå starter kampen for å beholde Innlandet.

Dannelsen av Innlandet har krevd mye ressurser. Vi har måtte byttet fylkesvåpen, statsforvalter og fylkesting. Min egen skole har måtte skifte ut datasystemet sitt. Mitt eget parti har måtte danne nye fylkeslag. Kort sagt, vi har måtte jobbe hardt for å få dette fylket opp å gå. Nå vil Senterpartiet at vi skal rive alt dette ned igjen.

Det er mange argumenter folk forsøker å bruke for oppløsning. Et typisk et er at de sløser penger på unødvendige ting som fylkeshus og julebord. Det samme gjør stortingspolitikerne når de skaffer seg pendlerboliger og etterlønninger, allikevel så har jeg ikke hørt noen som vil oppløse Norge. Folk må begynne å skjønne at det er en forskjell på systemet og politikerne. Hvis politikerne ikke gjør jobben sin så skal de holdes ansvarlig i lokalvalget i 2023, fremfor å slippe unna med å klage på systemet.

Det folk glemmer er hvor mye vi har utrettet i Innlandet. Nå kan en tynseting gå på en videregående skole i Gudbrandsdalen og vi har kunne kuttet i kostnadene av å ha to fylkesadministrasjoner. Vi har kunne samlet ressursene våre, ikke sentralisert, men samlet, slik at vi kan styrke tilbudene til innbyggerne. Vi må innse at det har kommet en hel del godt ut av dette nye fylket. Det folk må gjøre nå er å ta stilling til et spørsmål, har jeg virkelig fått det dårligere på grunn av sammenslåingen, og vil jeg få det bedre hvis vi oppløser fylket vårt.

Denne folkeavstemningen og mulige oppløsningen er en distraksjon. Det er forventet at det vil være befolkningsnedgang, flere lever i lavinntekt og flere ungdommer sliter psykisk, det noen derimot mener er at det viktigste å bruke ressurser på er å oppløse et administrativt område, alt i et forsøk på å glemme at Hedmarks blomstringstid er forbi. Vi må nå en gang for alle legge denne diskusjonen bak oss. Vi må se mot fremtiden og slutte å henge igjen i en fortid som ikke kommer tilbake.

%d bloggere liker dette: