Jeg har en drøm …

Av Terje Haaverstad, Gjøvik

Disse berømte ordene kommer naturligvis fra Martin Luther King jr. tilbake i 1963. Essensen i den historiske talen han holdt var drømmen om et integrert og samlet Amerika. Store ambisjoner der en i dag selvsagt kan ha sine meninger om status på akkurat denne drømmen. Som innbygger i vårt fylke, Innlandet, må det også være lov til å ha en drøm med samme essensen, nemlig den at vi nå har en historisk sjanse til å være integrerte og forbli samlet som et sterkt fylke.

Ja, mitt innlegg er en forsvarstale for et potent og samlet Innlandet der vi sammen vil stå sterkt og støtt i jungelen rundt maktens korridorer i hovedstaden. Skal en få gjennomslag om ressurstildeling og innflytelse på den bredere utvikling så er det enhet og samling mot samme mål som gjelder. Dette vet alle som har sitt virke i denne «jungelen».

Å splitte Innlandet i to fylker nå når det nye storfylket holder på å finne sin rolle og posisjon som er verdig vår ressurssterke region, er helt uforståelig for veldig mange. Det blir som å sage av den berømte greina. Det er vel knapt den faginstans, etat, privat virksomhet, industri- og utdanningssted hos oss som er positive til noe slikt heller. De som eventuelt tjener på oppdeling, er perifere særinteressegrupper som ikke evner eller bryr seg om å se helhetlig, som har en illusjon om at splitting fremmer lokaldemokrati og bruker til dels populistiske metoder for «å få det som de vil og ha rett».

Lokaldemokratiet skjer hovedsakelig i kommunene og de består. Å forlange folkeavstemning i spørsmål som bør håndteres gjennom de ordinære politiske prosessene med utspring i legitime og demokratiske valg, er typisk populistisk framgangsmåte. Et av kjennetegnene på populisme er deres oppfatning av å være et talerør for folket. En metode for å oppnå noe de ikke kan oppnå på andre måter, er å tilstrebe folkeavstemninger (Bjørklund). Europarådet berører også dette forholdet i sine standarder for demokratiske prosesser.

Beklageligvis har et knippe politikere i vår region stemt fram at en ressurssløsende folkeavstemning om Innlandets framtid må gjennomføres – og det med et utilbørlig tidspress. Rett nok anbefaler Europarådet at folkeavstemninger som den vi nå skal igjennom må ha minimum fire ukers ledetid før gjennomføring. Men, dette er et absolutt minimum og bør ikke være normalen. Europarådet anbefaler også at det bør være om lag lik tid til det politiske ordskiftet før en folkeavstemning som for et ordinært valg, noe som ikke oppfylles i dette tilfellet.

Heldigvis tar fylkeskommunedirektøren ansvaret for planleggingen ytterst profesjonelt og alvorlig slik det beskrives fortløpende i OA. På tross av dette sier det seg selv at en opplyst og saklig prosess der de stemmeberettigede skal kunne innta et informert standpunkt til hva de skal stemme, vanskelig kan gjennomføres optimalt da det er flere høringer, avstemninger og andre prosesser som skal gå parallelt.

I tiden fram mot stemmegiving vil avisene og andre kommunikasjonskanaler bli bombardert med meninger, kronikker, debattinnlegg og kommentarer omkring denne ulykksalige folkeavstemningen.

Det er sikkert noen som føler seg støtt av at jeg påpeker populisme som driver for flere av aktørene. Folk får gjøre seg opp sin egen informerte mening. Det er å håpe at de ansvarlige for gjennomføringen makter å organisere og kommunisere en balansert og saklig oversikt over hva konsekvensene av oppdeling eller fortsatt samling vil være. Det er også å håpe at de stemmeberettigede som møter opp fysisk ved urnene eller avgir stemme elektronisk, får anledning til å gjøre dette på et opplyst, selvstendig og rasjonelt vis.

Min drøm omkring dette som Innlandet skal igjennom over de neste ukene, er altså at Fylkestinget får et så klart rådgivende mandat som rammene tross alt tillater – et mandat om å fortsette med den positive reisen for Innlandet, som tross innledende motgang er godt i siget. Dette fortjener vi som bor her og dette fortjener alle de flotte folkene og sterke fagmiljøene som har sitt viktige arbeid i fylket. Innlandet har alle forutsetninger til å oppnå sterk innflytelse der det teller mest – i hovedstaden, til fordel, nytte og utvikling for alle.

%d bloggere liker dette: