Alle innbyggere i Innlandet har en aksje i universitetet på Gjøvik

 Av Gro Iren Kvanli Dæhlin, viserektor NTNU Gjøvik

Foto: Merete Nyheim, NTNU

Da Høgskolen i Gjøvik (HiG) ble en del av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i 2016, ga det Innlandet et mulighetsrom for et ekstra løft. HiG ble fusjonert inn i NTNU fordi det var gjort et systematisk arbeid, i samarbeid med og støttet av regionen og fylkeskommunen, for å utvikle faglige sterke områder. Alle innbyggere i Innlandet har derfor en aksje i universitetet, og vi må nå utnytte mulighetene universitet gir for å videreutvikle regionen vår. NTNU ligger i universitetsbyen Gjøvik, men vi er et nasjonalt universitet med et særskilt ansvar for regionen vi er plassert i – Innlandet.

Jeg har tidligere skrevet en kronikk om studentenes betydning, om hvor viktig studentene er for regionen og at vi må ta godt vare på dem. Vi som universitet har et bredt samfunnsoppdrag. I tillegg til gode utdanningstilbud skal vi også drive forskning, innovasjon og formidlingsaktivitet.

Innlandet satser stort på skog. Nasjonalt hugges det rundt 12 millioner kubikkmeter med skog, men kapasiteten er større. Selv om det er mulighet for økt avvirkning av skog, må vi også gjenbruke mer. Norwegian Wold Cluster, der NTNU er sentral partner, lanserte nylig prosjektet SirkTre som har som mål å øke ombruk av returtre i byggeprosjekter og som råstoff i treindustrien med inntil 1 million kubikkmeter innen 2023. For å løse dette er det mange forskingsspørsmål som må løses på veien.

Et samarbeid med bolteprodusenten Dokka Fasteners har resultert i en teknologisk innovasjon. Det er utviklet et nytt og unikt sensorsystem som kan detektere løse bolter i vindmøller, både on shore og off shore. Dette vil muliggjøre enklere, billigere og raskere vedlikeholdsarbeid på vindmølleparker.

Et annet prosjekt skal undersøke hvor nyttige kommunale akutte døgnenheter er. For å redusere veksten i bruken av sykehusene skal flere pasienter få hjelp i kommunale akutte døgnenheter. Men gir dette bedre og billigere tjenester? Forskere, ledet fra Senter for omsorgsforskning ved NTNU i Gjøvik, skal finne svaret.

«Våre studenter rekrutteres fra hele landet, og de arbeider over hele landet etter endt utdanning.»

I starten av året signerte NTNU og Gjøvik kommune en universitetskommuneavtale, som er et samarbeid om faglig utvikling innen forskning, innovasjon og utdanning. Vi hadde godt samarbeid fra før, men denne avtalen var et steg videre i riktig retning mot et godt og langsiktig universitetskommunesamarbeid. Dette er et samarbeid i utvikling, og det pågår nå flere samarbeidsprosjekter. Det EU-finansierte prosjektet TransformAr er et godt eksempel på mulighetene som ligger i slikt samarbeid. Prosjektet skal finne nye løsninger på vannrelaterte klimaendringer, og Gjøvik er én av syv byer som er med i prosjektet som startet i år. Her bidrar NTNU med ulik ekspertise for å støtte arbeidet som skal gjøres i kommunen.

NTNU er et universitet for hele landet, og eksemplene over illustrerer viktig samarbeid med mange aktører. Våre studenter rekrutteres fra hele landet, og de arbeider over hele landet etter endt utdanning. Våre fagmiljøer samarbeider med private bedrifter og offentlig sektor, på tvers av by og land. Store deler av det norske næringslivet er lokalisert i distriktene.

Bedriftene i Innlandet har høy verdiskaping og produktivitet, mange er internasjonalt konkurransedyktige, og de trenger tilgang på den internasjonale kunnskapsfronten. NTNU er derfor en naturlig samarbeidspartner for arbeidslivet, og skal være en pådriver for omstilling i Innlandet.

NTNU i Gjøvik ønsker å videreutvikle det gode samarbeid med lokalt og regionalt arbeidsliv, og at alt fra studentoppgaver, mindre utviklingsprosjekt til større tverrfaglige forskningsprosjekter og systematisk kompetanseutvikling skal komme arbeidslivet til nytte.

«Å ha et universitet i regionen, og spesielt Norges største universitet, gir regionen tilgang til hele universitetets verktøykasse og tilbud.»

NTNU har over år jobbet systematisk med å øke antall innovasjoner, kommersialiseringer og nyetableringer, og vi utvikler støtteordninger for forskere og ser at det gir resultater. Vi ønsker å bidra til innovasjon i næringsliv, i offentlig sektor, og til at det blir etablert nytt næringsliv.

De siste årene er det etablert flere bedrifter med utspring fra forskningsmiljøer ved NTNU i Gjøvik, noe som bidrar til kompetansearbeidsplasser i regionen og utvikling av nye produkter og prosesser.

Et eksempel er selskapet AiBa utviklet av informasjonssikkerhetsmiljøet på Gjøvik. Dette selskapet har utviklet et system som gir de store chatteselskapene mulighet til å avsløre om det er voksne eller barn som skriver. En voksen mann kan gi seg ut for å være en gutt på 14 år på nettet. Men måten han skriver på, vil kunne avsløre at dette er en voksen mann. Et selskap med et enormt internasjonalt potensial.

Et annet eksempel er Mobai. Målet til Mobai er å bli et ledende selskap innen ID-autentisering verden over. De samarbeider blant annet tett med Sparebank1 Østlandet og Tieto Evry, og gjennom støtte fra EU og samarbeid med de beste forskningsmiljøene i verden har de allerede utviklet to sikkerhetsprodukter.

«NTNU er derfor en naturlig samarbeidspartner for arbeidslivet, og skal være en pådriver for omstilling i Innlandet.»

Eksemplene viser at NTNUs forskningsmiljøer har et godt og velutviklet samarbeid og partnerskap med næringslivet og det offentlige, og at NTNUs økosystem for innovasjon og nyskaping skaper resultater.

En av oppgavene er å formilde våre resultater. Vi ønsker å bidra til en kunnskaps- og forskningsbasert samfunnsutvikling. Da må våre resultater kommuniseres ut. Det må kommuniseres det internasjonale forskerfelleskapet, der våre resultater blir kvalitetssikret gjennom åpen dialog. I tillegg må vi kommunisere med samfunnet, slik at kunnskapen blir tatt i bruk i praktisk politikk, og til å «opplyse allmennheten».

Å ha et universitet i regionen, og spesielt Norges største universitet, gir regionen tilgang til hele universitetets verktøykasse og tilbud.

Regionen får tilgang til mange hundre nye kandidater hvert år som kommer fra våre ulike studietilbud. Regionens arbeidsliv får tilgang til internasjonale forskningsmiljøer som kan bidra i nyskaping og innovasjon i virksomhetene og til å skape nytt næringsliv.

Og vi samarbeider med gode krefter for å tilrettelegge for formidling av virksomhet for å fremme en kunnskaps- og forskningsbasert samfunnsutvikling.

Kunnskap for en bedre verden, er vår visjon. Innlandsstrategien sier La oss sammen gripe de eventyrlige mulighetene.

Regionen har bidratt til at vi har et universitet i Innlandet, så la oss sammen gripe mulighetene vårt fantastiske fylke har.

%d bloggere liker dette: