La Innlandet videreutvikles

Av Asmund Amundlien, Gjøvik

Jeg ser av innlegg i OA at det etterlyses flere innlegg for debatt før folkeavstemningen i februar. Slagsvold Vedum slenger ut en kommentar om at delingene skal de betale for, og det gjelder alle fylkes- og kommunedelingene som han forfekter. De pengene er hverken hans eller regjeringens, men Statens (befolkningens) penger, og noe Stortinget bør bestemme over.

Det må være en betydelig overvekt av reelle fordeler ved det valget som tas, for dette koster mye penger, og tar tid og fokus fra viktige saker som Innlandet fylkeskommune skal arbeide med.

Jeg ser for meg tre hovedkriterier som gjør at det ikke blir å stemme over gamle følelser og synsing:

– Innhold og kvalitet på tjenestene som leveres til innbyggerne

– Utviklingsmuligheter og styrke til å påvirke sentrale tildelinger og beslutningsprosesser

– Driftsøkonomisk gevinst

Hva er overvekten av fordeler over tid ut fra disse tre kriteriene:

– Beholde og videreutvikle Innlandet fylkeskommune fra det den er?

– Dele Innlandet tilbake til Hedmark og Oppland, der «Oppland» blir mindre enn tidligere?

Endelig er det en politiker som våger å komme med tall på hva det vil koste å dele opp igjen og å drifte Innlandet fylkeskommune før og etter eventuell deling, ref. innlegg fra fylkespolitiker Hans Kristian Enge i OA 31. desember. Dette gjør det lettere å forstå alternativene fra den økonomiske siden, og ikke bare synse om «for dyrt, for lite, for stort, for mye, for dårlig», og så videre, som er upresist og ikke målbart.

Innhold og kvalitet på tjenestene må kunne konkretiseres på en forståelig måte for at befolkningen skal ha mulighet til å forstå hva de stemmer på. Innholdet i tjenestene er vel allerede på plass og er enkle å angi, mens kvaliteten må gå på de kriterier som befolkningen mener er viktige, og også kan konkretiseres. Det være seg tilgjengelighet, responstid på henvendelser, saksbehandlingstid, punktlighet, profesjonalitet i saksbehandling, aktivitet ovenfor sentrale myndigheter, kommunikasjon og informasjonsflyt med videre.

Det er ikke så viktig at saksbehandlingskontoret ligger i nabolaget, dersom det brukes sjelden og kvaliteten er god. Hvor ofte besøker du egentlig et fylkeskommunalt kontor?

Det er heller ikke noe problem å desentralisere fylkeskommunale tjenester når det finnes god styring, og mye av dette er allerede gjort, i følge Hans Kristian Enge, et arbeid som sikkert også kan videreutvikles.

De fleste av oss om bor her ønsker vekst i næringslivet, befolkningen, utdanningsinstitusjonene, kultursektoren og så videre, Ikke bare i byene, men også i distriktene. De fleste vet at god infrastruktur er den viktigste og grunnleggende faktoren for vekst. Gode og trygge veier, jernbaner, data- og kommunikasjon, strømtilførsel, vann og avløpssystemer og så videre.

Dette er utbygging som koster mye penger og krever midler fra staten. Dermed er det viktig å ha nok styrke og tyngde i form av størrelse og profesjonalitet i fylkeskommunen for å få gjennomslag. De dyktigste folkene tiltrekkes ofte større enheter som kan gi dem utfordringer.

Eksempelvis vet vi at østsiden av Mjøsa har fått gode, moderne veier og jernbane, og det er veldig bra og bidrar til utviklingen av Innlandet. Det foreligger også konkrete planer for videre utbygging til nord for Lillehammer og til Gjøvik, men det er ennå stor mangel på den slags fra Gjøvik til sentrale knytningspunkter mot Oslo og mot vest.

Å være redd for at en mister trafikk på østsiden om en bygger ut vestsiden på samme måte, er lite framtidsrettet og gir bremseeffekt i utviklingen. Når veksten øker i regionen som følge av bedre infrastruktur, vil trafikken øke over alt og både veier og jernbane fylles opp. God infrastruktur gir tilsvarende effekt i distriktene.

Alt dette henger sammen, men en må starte i riktig ende og det må tas store og viktige beslutninger som krever høy kompetanse og tyngde for å oppnå gode resultater.

Ingen av byene eller distriktene klarer dette alene ved å konkurrere om og misunne hverandre fordeler. Vi må unne hverandre gode resultater og utvikling. Her må det lagspill og reelt samarbeid til, noe som må være en viktig oppgave for Innlandet fylkeskommune. Det krever solid styrke og oppnås neppe i en liten fylkeskommune etter en eventuell deling. Da blir vi for lette i «stjerten».

Sørg for å stemme slik at det blir et tydelig flertall for å beholde Innlandet fylkeskommune, og at det blir vanskelig for Fylkestinget å bestemme noe annet!

%d bloggere liker dette: