I Innlandet har vi to store utfordringer vi skal løse sammen

– Det å oppløse fylket vil være å redusere mulighetene for at vi lykkes, skriver regiondirektør Jon Kristiansen i NHO Innlandet. 

Gjennom det regionale partnerskapet i Innlandet kjenner jeg godt til hvordan virkemiddelapparatet i Innlandet gir utviklingskraft. Utviklingskraft til verdiskapning og nye grønne jobber.

I Innlandet har vi to store utfordringer vi skal løse sammen. Jobbskaping og grønn omstilling. Vi har derfor store ambisjoner i Innlandet om økt satsing på grønn industri og det er i dag flere slike prosjekter i en tidligfase som vil kreve en betydelig innsats dersom de skal realiseres.

Gjennom etableringen av Innlandet ble den offentlige rammen som kan benyttes til å støtte investeringer og gode prosjekter i Innlandets 37 distriktskommuner økt. I 2019 fikk Hedmark og Oppland ca. 25 millioner kroner hver fra Kommunaldepartementet i ramme til disse investeringsvirkemidlene. I 2021 var tilsvarende ramme for Innlandet Fylkeskommune på ca. 65 millioner kroner. Det er Innovasjon Norge som behandler søknader og godkjenner prosjekter, men det er fylkeskommunene som legger føringer for hvordan midlene skal benyttes. De kan gi en retning som gjør at midlene brukes til å realisere Innlandsstrategien.

Den økte rammen, som er kommet som en følge av regionreform og sammenslåing av fylkene, har gjort det mulig å disponere 10 til 20 millioner kroner til større og gode prosjekter med en betydelig lokal verdiskaping og sysselsettingseffekt. Både den nye møbelfabrikken i Eidskog, The Plus, og Nara (Vestre Toten) sitt store prosjekt innen romfartsteknologi kunne realiseres nettopp som en følge av at rammen for investeringer i distriktskommuner var økt. Å bevilge 50 – 100 prosent av årets ramme til ett prosjekt eller en bedrift i tidligere Hedmark og Oppland ville vært meget krevende, for ikke å si umulig.

Det stilles krav om at store tilskudd fra virkemidler som gjelder hele landet matches med midler fra de fylkesvise rammene. Dette er gjort både når det gjelder satsingen i Eidskog og Vestre Toten og viser at store regionale rammer utvider mulighetsrommet. I Innlandet er det en ambisjon om økt satsing på grønn industri og det er i dag flere slike prosjekter i en tidligfase som vil kreve en betydelig innsats dersom de skal realiseres.

Det å oppløse fylket vil være å redusere mulighetene for at vi lykkes. Det vil gi politikere og virkemiddelapparatet en vesentlig mindre verktøykasse og gi mindre muligheter til å stimulere til å skape flere arbeidsplasser og økte inntekter til Innlandet. Bedriftene vil dermed også bli berørt av det. Statsstøtteregelverket tillater ikke at disse midlene benyttes i de kommunene som defineres som sentrale, så her trenger Gudbrandsdøler og Vest-Opplendinger ikke å frykte at midlene havner i Mjøsområdet. Midlene kommer nå fra Kommunal og Distriktsdepartementet, slik at innbyggerne i Mjøsområdet heller ikke trenger å føle at de finansierer industrisatsing i distrikt. Altså en vinn – vinn situasjon for Innlandet.

Skulle fylket oppløses må vi forvente at rammen splittes på de nye fylkene og at det derfor blir vanskeligere å sikre finansiering og dermed realisering av denne type større prosjekter, selv om de er gode og kan defineres om inn i det grønne skiftet. Men, jeg snur om setningen til slutt her. Med en samlet region, får vi større utviklingskraft i hele Innlandet!

%d bloggere liker dette: